Måned: mars 2021

Dagens innlegg er ikke positivt, selv om jeg hadde lovet meg selv at det skulle komme mest positivt her, så må jeg skrive ned dette. mest for min egen del. Er ikke noe tvang om å lese dette innlegget, men det er viktig for meg å skrive det, for jeg vet at noen der ute kjenner det igjen! 

Når du har kjæreste og du har vært igjennom helvette og verre en det, og du sliter konstant med ting og tang, og reagerer på småting så er det ikke enkelt. 
Jeg for min del er tilbake til da jeg holdt på med en annen, han var rett og slett en drittsekk, så la oss kalle han Drittsekken! 

Om du ikke forstår dette, er du heldig, men her kommer det. 

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Da jeg og denne Drittsekken var mye med hverandre så var alt fint til å begynne med. Vi lo, vi festet og hadde det rett og slett mest gøy, enn jeg har hatt det med mange, dette varte sikkert ikke lengre en maks 2 måneder. Så slettet han meg fra ALT!!!! Dette skulle vært en advarsel for meg… ikke sant? Men han hadde meg nå, hektet på han… 
7 måneder uten et eneste ord. så var han her igjen! Som mine venner konstant banket inn i hode mitt.. IKKE GÅ DIT, LA HAN VÆRE…  Men gjorde jeg det?? Nei, for som sagt, jeg var hektet, hektet på han, den han var før han forsvant. Nå drar jeg til han ca vær uke og er minimum 4 dager om gangen. Vi hadde det like godt og gøy.. Men, sakte men sikkert ble det endringer. Først begynte han å si ting som : Du burde vell gå ned litt i vekt, du har alt for stor mage. Jeg tenkte, ja, kanskje er jeg for stor. Så begynte jeg og trene.. HELE tiden, vær dag.. MEN han foret meg med burgere, pizza, og pasta, MED masse ost og bacon, og om jeg sa nei, ble han ikke litt sint? Jo, han ble det, som om jeg ikke likte maten han serverte meg. 
Så igjen, tilbake til. nei, du må ned i vekt, jeg har et rykte og ta vare på. 
Jeg trente jeg, da jeg kom hjem, SULET jeg meg, kastet opp alt jeg hadde i meg. Ble mer alene, sluttet å være med på ting, sa jeg var syk. 
Etter en stund begynte han med å invitere andre jenter til seg, mens jeg var der, stengte meg inne på et lite bad.. måtte sitte på flisene i dusjen BAK dusjforhenget. 
Han hadde sex med disse jentene, for å straffe meg, jeg så dem bare når dem hadde kommet seg ut av leiligheten.. Om jeg lagde lyd og dem hørte meg.. fikk jeg som fortjent da dem gikk.. Så jeg holdt meg helt stille, sa ingenting mens jeg satt der. 
Så begynte han å slå meg.. Han brukte litt verktøy også.. fordi han hadde dem lett tilgjengelig. mer om dem skriver jeg ikke her. 

I tillegg skrev han til andre jenter mens jeg var der.. Om hva han ville gjøre med dem osv. Og brydde seg ikke om at jeg så det, han prøvde til og med å få meg med på trekant. Enda han viste at jeg ikke ville dele han med noen andre damer.. Og da ble han drit sint da. Og jeg fikk hundkjeft for vi var ikke sammen, og som jeg så ut kom vi heller aldri til å bli det!!! 

Jeg skriver dette for en grunn. Jeg takler ikke mange damer, og jeg kommer aldri til å gjøre det heller. For det jeg skal skrive nå, vil få mange til å tenke enda mindre om meg enn dem allerede gjør.. Men dette er MINE følelser, og jeg skal aldri stenge dem inne mer, for som jeg har følt meg de siste dagene har tatt meg rett tilbake til denne tiden.. Og jeg beklager allerede til deg, kjærest, fordi du fortjener bedre! 

Som mange av dere vet, så skriver jeg og legger jeg mye ut, på instagram, snapchat og faceebook og min kjære er lite på mange av disse plassene, og reagerer veldig lite på ting jeg legger ut. AV OG TIL liker han ting jeg legger ut på insta, for det er jo mest om Viking, så hvem liker vel ikke det? Men med engang jeg la ut teksten idag, eller har skrevet noe til ei felles venninne av oss, DA reagerer han med en gang.. JA, selvfølgelig er det greit, men det hadde ikke gjort noe om han faktisk hadde likt noen av de andre tingene jeg legger ut OM han ikke vil like noe jeg legger ut, som er sammen med han. trenger han vel ikke å gni det inn med å like alt alle andre legger ut heller? JA selvfølgelig vet jeg at jeg overreagerer, men dette er akkurat det samme som Drittsekken gjorde mot meg, og jeg går rett til å overtenke og dette er ikke greit. Jeg ser for meg at det dukker opp ei nydelig jenta med alt han trenger og som mest sannsynlig er mer fruktbar enn meg, og kan gi han barn (som han ønsker seg nesten mer enn hva jeg gjør) og kan elske han uten å være sjalu eller noe som helst annet. 

Jeg hater meg selv så uendelig mye pga at ting er som dem er.. Jeg klarer ikke å smile idag, har ikke tenkt  å gjøre det heller, ikke egentlig. For jeg fortjener det ikke. Jeg er så lei av at det er som dette.. Jeg ønsker bare å være glad og lykkelig, men vet ikke om jeg noen gang kommer dit.. Jeg elsker kjæresten min, mer enn noen kan forstå. Men jeg er så redd. KONSTANT redd for at han skal finne noe som er bedre og har mer. for det finnes, og jeg ser dem over alt! 

Ta vare på dere selv, og de dere er glad i! 

           ~* LoveYourselfToBetterHealth, BeYourOwnKindOfBeautiful *~ 

                               ~* Ta Vare På Hverandre og Dere selv *~ 
                                                      ~* I’m Out *~

hei alle sammen!
Jeg heter Mikael og for dere som ikke vet det, så er jeg samboeren til Tonje.
Jeg har fått i oppgave idag å skrive hvordan jeg føler Tonje er i bilen når jeg kjører og hvordan jeg oppfatter hennes tilstand i bil. Det er en oppgave jeg tar på strak arm og kanskje det hjelper dere som lesere å forstå bedre også.
Tonje i bil. Ja, det er egentlig et vidt tema å snakke om, kunne kanskje skrevet en bok om det hele, men skal etter beste evne gjøre det så tydelig som mulig. 
 

Kan begynne med hvordan Tonje fysisk oppfører seg i bil. Når hun setter seg i bilen er hun alltid ganske anspent, føttene fastspent i gulvet og sitter ganske bakoverlent i setet. Når vi da begynner å kjøre så blir hele kroppen anspent og hun prøver mer eller mindre å dytte seg selv gjennom seteryggen. Hvis vi kommer til en situasjon som endrer kjørebilde, la oss si en rundkjøring osv. Da setter hun seg opp for å med seg alle andre kjøretøy på veien og hvis jeg kjører mens hun fortsatt ser en bil i rundkjøringen så lener hun seg gjennom sete igjen og i noen tilfeller snur hun hode vekk. Det samme skjer hvis vi kjører bak en bil og den bilen eller noen biler før den begynner å bremse. Avstand har ikke noe å si. Om den bilen er 200m foran meg har ingen betydning, hvis de foran bremser så blir hun anspent og hvis jeg da ikke bremser, så rygger hun inn i setet og snur seg vekk og i verste fall begynner hun å gråte i redsel. så regelen er, uansett avstand til bil foran, 100m, 200m 500m, har ikke noe å si, hvis de foran bremser så må jeg også bremse, uansett fart vell å merke. 

Hvordan oppfører Tonje seg verbalt i bilen? Tonje er veldig verbal i bilen, hun styrer når jeg skal bremse, når jeg skal stoppe, om det er klart fra begge sider i ett kryss, når jeg kan kjøre ut av kryss, inn i rundkjøringer osv osv. Hun bestemmer egentlig alt, det er bare jeg som styrer pedalene og rattet, men hvordan jeg skal kjøre og hvor fort jeg skal kjøre pluss alt det jeg har nevnt, det styrer hun. hun bruker også å ha solskjermen ned og bruker speilet på det for å se om det er biler bak så hun har kontroll på det også. Så for å forestille deg hvordan det er, så tenk deg at du tar kjøretimer der kjørelæreren bestemmer akkurat hvordan du skal kjøre. Det blir mye det samme. Å viss jeg på noe som helst tidspunkt ikke gjør som hun sier, la oss si at jeg kjører inn i en rundkjøring mens det fortsatt er biler i rundkjøringen, ja da blir hun enten redd og kryper seg og begynner å gråte, eller så blir hun sint og begynner å kjefte. 
 

Annonsørinnhold

Norge: Topp 10 høyfjellshotell du vil elske

Hvem kan Tonje sitte på hos? Vell, i bunn og grunn så er det egentlig kun meg. Hun stoler ikke på å sitte på noen andre. kanskje fordi hos andre så kan/tørr hun ikke å kontrollere kjøringen som hun gjør hos meg og hun føler kanskje at hun ikke har noe kontroll. Hvis hun skal sitte på hos noen andre så må det være kjøreturer ikke mer enn 10 min. 

Hva gjør vi får å prøve å forbedre denne redselen? Jo, vi kjører på turer der hun får utsatt seg for situasjoner litt og litt. kjører ene dagen på motorvei med høyere hastighet, og andre dagen i trafikk i byen osv. Sånn at hun forhåpentligvis litt etter litt blir litt tryggere i bil. Jeg skal innrømme at det er en vanskelig prosess også for meg. Men jeg prøver å se det positive i det og prøver heller å hjelpe henne enn å bli frustrert for at det er sånn. Det er tross alt ikke meg hun er utrygg på, og det er ikke hennes feil at det er blitt sånn. 

Så nå vet dere hvordan det er for meg. Eller ihvertfall hvordan det ser ut fra mitt ståsted når det kommer til Tonje som passasjer og hvordan hun både fysisk og psykisk reagerer fra hvordan jeg ser det. Håper dette innlegget hjelper dere å forstå hvor vanskelig dette er for Tonje også. Ha en fin dag videre folkens!