Dagens innlegg er ikke positivt, selv om jeg hadde lovet meg selv at det skulle komme mest positivt her, så må jeg skrive ned dette. mest for min egen del. Er ikke noe tvang om å lese dette innlegget, men det er viktig for meg å skrive det, for jeg vet at noen der ute kjenner det igjen!
Når du har kjæreste og du har vært igjennom helvette og verre en det, og du sliter konstant med ting og tang, og reagerer på småting så er det ikke enkelt.
Jeg for min del er tilbake til da jeg holdt på med en annen, han var rett og slett en drittsekk, så la oss kalle han Drittsekken!
Om du ikke forstår dette, er du heldig, men her kommer det.
Da jeg og denne Drittsekken var mye med hverandre så var alt fint til å begynne med. Vi lo, vi festet og hadde det rett og slett mest gøy, enn jeg har hatt det med mange, dette varte sikkert ikke lengre en maks 2 måneder. Så slettet han meg fra ALT!!!! Dette skulle vært en advarsel for meg… ikke sant? Men han hadde meg nå, hektet på han…
7 måneder uten et eneste ord. så var han her igjen! Som mine venner konstant banket inn i hode mitt.. IKKE GÅ DIT, LA HAN VÆRE… Men gjorde jeg det?? Nei, for som sagt, jeg var hektet, hektet på han, den han var før han forsvant. Nå drar jeg til han ca vær uke og er minimum 4 dager om gangen. Vi hadde det like godt og gøy.. Men, sakte men sikkert ble det endringer. Først begynte han å si ting som : Du burde vell gå ned litt i vekt, du har alt for stor mage. Jeg tenkte, ja, kanskje er jeg for stor. Så begynte jeg og trene.. HELE tiden, vær dag.. MEN han foret meg med burgere, pizza, og pasta, MED masse ost og bacon, og om jeg sa nei, ble han ikke litt sint? Jo, han ble det, som om jeg ikke likte maten han serverte meg.
Så igjen, tilbake til. nei, du må ned i vekt, jeg har et rykte og ta vare på.
Jeg trente jeg, da jeg kom hjem, SULET jeg meg, kastet opp alt jeg hadde i meg. Ble mer alene, sluttet å være med på ting, sa jeg var syk.
Etter en stund begynte han med å invitere andre jenter til seg, mens jeg var der, stengte meg inne på et lite bad.. måtte sitte på flisene i dusjen BAK dusjforhenget.
Han hadde sex med disse jentene, for å straffe meg, jeg så dem bare når dem hadde kommet seg ut av leiligheten.. Om jeg lagde lyd og dem hørte meg.. fikk jeg som fortjent da dem gikk.. Så jeg holdt meg helt stille, sa ingenting mens jeg satt der.
Så begynte han å slå meg.. Han brukte litt verktøy også.. fordi han hadde dem lett tilgjengelig. mer om dem skriver jeg ikke her.
I tillegg skrev han til andre jenter mens jeg var der.. Om hva han ville gjøre med dem osv. Og brydde seg ikke om at jeg så det, han prøvde til og med å få meg med på trekant. Enda han viste at jeg ikke ville dele han med noen andre damer.. Og da ble han drit sint da. Og jeg fikk hundkjeft for vi var ikke sammen, og som jeg så ut kom vi heller aldri til å bli det!!!
Jeg skriver dette for en grunn. Jeg takler ikke mange damer, og jeg kommer aldri til å gjøre det heller. For det jeg skal skrive nå, vil få mange til å tenke enda mindre om meg enn dem allerede gjør.. Men dette er MINE følelser, og jeg skal aldri stenge dem inne mer, for som jeg har følt meg de siste dagene har tatt meg rett tilbake til denne tiden.. Og jeg beklager allerede til deg, kjærest, fordi du fortjener bedre!
Som mange av dere vet, så skriver jeg og legger jeg mye ut, på instagram, snapchat og faceebook og min kjære er lite på mange av disse plassene, og reagerer veldig lite på ting jeg legger ut. AV OG TIL liker han ting jeg legger ut på insta, for det er jo mest om Viking, så hvem liker vel ikke det? Men med engang jeg la ut teksten idag, eller har skrevet noe til ei felles venninne av oss, DA reagerer han med en gang.. JA, selvfølgelig er det greit, men det hadde ikke gjort noe om han faktisk hadde likt noen av de andre tingene jeg legger ut OM han ikke vil like noe jeg legger ut, som er sammen med han. trenger han vel ikke å gni det inn med å like alt alle andre legger ut heller? JA selvfølgelig vet jeg at jeg overreagerer, men dette er akkurat det samme som Drittsekken gjorde mot meg, og jeg går rett til å overtenke og dette er ikke greit. Jeg ser for meg at det dukker opp ei nydelig jenta med alt han trenger og som mest sannsynlig er mer fruktbar enn meg, og kan gi han barn (som han ønsker seg nesten mer enn hva jeg gjør) og kan elske han uten å være sjalu eller noe som helst annet.
Jeg hater meg selv så uendelig mye pga at ting er som dem er.. Jeg klarer ikke å smile idag, har ikke tenkt å gjøre det heller, ikke egentlig. For jeg fortjener det ikke. Jeg er så lei av at det er som dette.. Jeg ønsker bare å være glad og lykkelig, men vet ikke om jeg noen gang kommer dit.. Jeg elsker kjæresten min, mer enn noen kan forstå. Men jeg er så redd. KONSTANT redd for at han skal finne noe som er bedre og har mer. for det finnes, og jeg ser dem over alt!
Ta vare på dere selv, og de dere er glad i!
~* LoveYourselfToBetterHealth, BeYourOwnKindOfBeautiful *~
~* Ta Vare På Hverandre og Dere selv *~
~* I’m Out *~
