hei alle sammen!
Jeg heter Mikael og for dere som ikke vet det, så er jeg samboeren til Tonje.
Jeg har fått i oppgave idag å skrive hvordan jeg føler Tonje er i bilen når jeg kjører og hvordan jeg oppfatter hennes tilstand i bil. Det er en oppgave jeg tar på strak arm og kanskje det hjelper dere som lesere å forstå bedre også.
Tonje i bil. Ja, det er egentlig et vidt tema å snakke om, kunne kanskje skrevet en bok om det hele, men skal etter beste evne gjøre det så tydelig som mulig.
Kan begynne med hvordan Tonje fysisk oppfører seg i bil. Når hun setter seg i bilen er hun alltid ganske anspent, føttene fastspent i gulvet og sitter ganske bakoverlent i setet. Når vi da begynner å kjøre så blir hele kroppen anspent og hun prøver mer eller mindre å dytte seg selv gjennom seteryggen. Hvis vi kommer til en situasjon som endrer kjørebilde, la oss si en rundkjøring osv. Da setter hun seg opp for å med seg alle andre kjøretøy på veien og hvis jeg kjører mens hun fortsatt ser en bil i rundkjøringen så lener hun seg gjennom sete igjen og i noen tilfeller snur hun hode vekk. Det samme skjer hvis vi kjører bak en bil og den bilen eller noen biler før den begynner å bremse. Avstand har ikke noe å si. Om den bilen er 200m foran meg har ingen betydning, hvis de foran bremser så blir hun anspent og hvis jeg da ikke bremser, så rygger hun inn i setet og snur seg vekk og i verste fall begynner hun å gråte i redsel. så regelen er, uansett avstand til bil foran, 100m, 200m 500m, har ikke noe å si, hvis de foran bremser så må jeg også bremse, uansett fart vell å merke.
Hvordan oppfører Tonje seg verbalt i bilen? Tonje er veldig verbal i bilen, hun styrer når jeg skal bremse, når jeg skal stoppe, om det er klart fra begge sider i ett kryss, når jeg kan kjøre ut av kryss, inn i rundkjøringer osv osv. Hun bestemmer egentlig alt, det er bare jeg som styrer pedalene og rattet, men hvordan jeg skal kjøre og hvor fort jeg skal kjøre pluss alt det jeg har nevnt, det styrer hun. hun bruker også å ha solskjermen ned og bruker speilet på det for å se om det er biler bak så hun har kontroll på det også. Så for å forestille deg hvordan det er, så tenk deg at du tar kjøretimer der kjørelæreren bestemmer akkurat hvordan du skal kjøre. Det blir mye det samme. Å viss jeg på noe som helst tidspunkt ikke gjør som hun sier, la oss si at jeg kjører inn i en rundkjøring mens det fortsatt er biler i rundkjøringen, ja da blir hun enten redd og kryper seg og begynner å gråte, eller så blir hun sint og begynner å kjefte.
Hvem kan Tonje sitte på hos? Vell, i bunn og grunn så er det egentlig kun meg. Hun stoler ikke på å sitte på noen andre. kanskje fordi hos andre så kan/tørr hun ikke å kontrollere kjøringen som hun gjør hos meg og hun føler kanskje at hun ikke har noe kontroll. Hvis hun skal sitte på hos noen andre så må det være kjøreturer ikke mer enn 10 min.
Hva gjør vi får å prøve å forbedre denne redselen? Jo, vi kjører på turer der hun får utsatt seg for situasjoner litt og litt. kjører ene dagen på motorvei med høyere hastighet, og andre dagen i trafikk i byen osv. Sånn at hun forhåpentligvis litt etter litt blir litt tryggere i bil. Jeg skal innrømme at det er en vanskelig prosess også for meg. Men jeg prøver å se det positive i det og prøver heller å hjelpe henne enn å bli frustrert for at det er sånn. Det er tross alt ikke meg hun er utrygg på, og det er ikke hennes feil at det er blitt sånn.
Så nå vet dere hvordan det er for meg. Eller ihvertfall hvordan det ser ut fra mitt ståsted når det kommer til Tonje som passasjer og hvordan hun både fysisk og psykisk reagerer fra hvordan jeg ser det. Håper dette innlegget hjelper dere å forstå hvor vanskelig dette er for Tonje også. Ha en fin dag videre folkens!